Logo no.horseperiodical.com

Kvinne Skaper Stunning Memorial Quilt Bruke Hennes Kjære Avreised Hundeskjerf

Kvinne Skaper Stunning Memorial Quilt Bruke Hennes Kjære Avreised Hundeskjerf
Kvinne Skaper Stunning Memorial Quilt Bruke Hennes Kjære Avreised Hundeskjerf

Video: Kvinne Skaper Stunning Memorial Quilt Bruke Hennes Kjære Avreised Hundeskjerf

Video: Kvinne Skaper Stunning Memorial Quilt Bruke Hennes Kjære Avreised Hundeskjerf
Video: Family Saves Chihuahua From Coyote’s Jaws - YouTube 2024, Mars
Anonim

Den sorg som vi føler når vi mister et kjæledyr, kan virke uendelige. Men vi finner ofte trøst i minnene de forlater med oss for resten av livet.

Rosalie Steiner delte nylig de minner hun har om sine fire passerte Schnauzers med iHeartDogs, og dynen hun gjorde til ære.

Foto: Rosalie Steiner
Foto: Rosalie Steiner

"Alle mine gutter ble reddet. Scruffy og Rascal var brødre og de eneste to fra et søppel på syv som var igjen på Seneca County Humane Society, "forklarer Steiner. "Scooby var en Schnauzer / Black Lab-blanding. Han hadde en bror Shaggy som ble adoptert av noen andre, forlot Scooby helt alene i det humane samfunnet til vi reddet ham. Selv om Peanøt ikke var i et ly, anser jeg ham også for en redning fordi han hadde stor oppmerksomhet, og hvis vi ikke hadde tatt ham inn, ville han blitt tatt til pundet neste dag."

Foto: Rosalie Steiner
Foto: Rosalie Steiner

Hun ønsket velkommen alle fire hundene i familien sin, sammen med hennes ektemann Randy, og barna Emily og Nick. Scruffy, Rascal, Scooby og Peanut levde lykkelig, så elsket som en hvilken som helst hund kunne bli elsket! Rosalies hjem er den type hjem hvor hunder er familiemedlemmer, og husdyr tilhører møbler! Hun og hennes ektemann kjøpte selv en king size-seng for å imøtekomme alle sine gutter!

"De hadde alle sine spesifikke flekker. Big Scooby ville sove på toppen av dekslene ved siden av mannen min, på utsiden av sengen. Rascal ville burrow under dekslene mellom mannen min og jeg og gå helt til bunnen. Neste i linjen ville være skummel mellom oss, under dekslene smack dab i midten av sengen, rett over Rascal. Så sist men ikke minst ville være Peanut. Han ville være under dekslene like over Scruffy, men på toppen av sengen, med hodet som stakk ut, akkurat som mor og pappa! Dette var de sovende arrangementene i mange år til de begynte å bli eldre, og noen av dem var ikke i stand til å hoppe på sengen lenger."

Foto: Rosalie Steiner / klokka fra øverst til venstre: Scruffy, Scooby, Peanut, Rascal
Foto: Rosalie Steiner / klokka fra øverst til venstre: Scruffy, Scooby, Peanut, Rascal

Valpene ble behandlet til vanlige grooming-økter, og ville komme hjem med et lite skjerf etter hvert besøk. Gjennom årene har Rosalie samlet disse skjerfene - som til slutt ville bli den quilt hun har nå.

Foto: Rosalie Steiner / klokka fra øverst til venstre: Scruffy, Scooby, Peanut, Rascal
Foto: Rosalie Steiner / klokka fra øverst til venstre: Scruffy, Scooby, Peanut, Rascal

Jeg kan ikke si nøyaktig når ideen om et skjerfduk slår meg, men fordi jeg bare har en tendens til å redde ting, begynte jeg å redde guttene skjerf hver gang de dro til groomeren. Først var tanken å gjøre dem hver en stor, myk pute for sine kasser ved å knuse skjerfene sammen.

Vel, hvis du visste meg, ville du vite at jeg kan tenke på ting å gjøre mye raskere enn jeg faktisk kan gjøre dem i virkeligheten, så ideen falt ved veikanten. Sjalene holdt stabling opp.

Foto: Rosalie Steiner
Foto: Rosalie Steiner

Da trodde jeg kanskje at jeg hadde nok til et runde quilt eller kanskje til og med en tvillingteppe. Vel tid gikk og jeg fortsatte ikke og de fortsatte å samle seg.

Til slutt, i mai 2014 bestemte jeg meg for å legge dem ut for å se akkurat hva jeg hadde, og til min overraskelse hadde jeg mer enn jeg trodde. Siden jeg så hvor mange skjerf jeg hadde brainstormed om å gjøre det til en king size quilt for sengen vår, og guttene kunne nyte det også siden de var tross alt grunnen til at jeg hadde materialene til å gjøre det. På det tidspunktet var jeg åtte skjerf kort for å ha akkurat det jeg trengte, så jeg måtte vente på et par flere grooming avtaler for hver gutt.

"I desember 2014 hadde jeg endelig det jeg trengte for skjerf og la det ut igjen. Jeg bestemte meg for at med noen grenser rundt kanten, ville det fungere for vår king size seng. Jeg tror det var på det tidspunktet at Peanut ble alvorlig syk, da ble det lagt ned."

Foto: Rosalie Steiner
Foto: Rosalie Steiner

Etter flere gode år sammen begynte alderen å fange opp med Rosalie's valper.

Vi kunne se guttene aldre og bremse ned og visste at vi ville bli møtt med noen avgjørelser ikke så langt nedover veien. Peanut hadde lidd av en ukjent hudsykdom i flere år og hadde hyppige besøk til veterinæren. Så vanskelig som det var, måtte jeg gjøre det rette for min kjære Peanut og la ham gå.

Min datter sa at hun la merke til Scruffy, Rascal og Scooby nedgang etter at Peanut var borte. Hun hadde rett. Jeg vet ikke om det er tilkobling, men jeg måtte lure på om Peanut hadde holdt dem unge så lenge han var her. Jeg vet at de definitivt savnet ham når han var borte.

Foto: Rosalie Steiner
Foto: Rosalie Steiner

"Scruffy var neste å gå. Vi kunne se ham sviktende. Han hadde det som ville være tilsvarer et menneskes Alzheimers sykdom. Selv før Scruffy ble lagt ned, kunne vi se en jevn nedgang i Scooby og Rascal. Vi prøvde å holde fast på dem så lenge vi kunne, men visste at de lider og ikke kunne la dem fortsette."

Rosalie og hennes familie gjorde ikke de kjente valgene de kjente var de beste for guttene sine. Familien deres fikk flere tap på kort tid, og innen to år hadde alle fire krysset regnbuebroen. Smerten stoppet arbeidet på quiltet mens hun sørget hennes pupper, men bare midlertidig.

Foto: Rosalie Steiner
Foto: Rosalie Steiner

Dynetoppen forblir brettet pent i mitt rom og jeg rørte ikke på det i flere måneder. Jeg tror ikke jeg skjønte det på den tiden, men ser tilbake nå, jeg tror det var noe i mitt underbevissthet som ikke ville tillate meg å jobbe på dynen fordi jeg var sørgende. Det gjorde meg trist å se på det og huske. Endelig en dag bestemte jeg meg bare for at det var tid, så jeg kom ut og gikk på jobb. Jeg endelig fikk det helt ferdig og det var klart å gå til søsteren min for å bli quiltet.

"Hun har quiltet andre dyner for meg, og det er på grunn av henne at jeg faktisk kan fullføre dynene mine. Hun brukte et hundeben og swirly design for quiltingen. Som alltid gjorde hun en fantastisk jobb, og jeg er så heldig å ha en fantastisk søster som hjelper meg med å få ting gjort. Jeg ferdig med quiltet den 11. juli 2018."

Foto: Rosalie Steiner
Foto: Rosalie Steiner

Peanøtt, Scruffy, Scooby og Rascal må aldri smugle seg opp i den ferdige dynen, men minnet om glade øyeblikk og mye kjærlighet blir sydd i hver søm. Dynet er king size, og består av 72 triangulære skjerf som var kjærlig reddet av Rosalie. Familiens nyeste tilskudd, Molly, fikk aldri møte sine store brødre, men deler og nyter quiltet deres kjærlighet inspirert.

Som guttene alderen ble jeg spurt mange ganger av familie og venner om jeg trodde jeg ville få en annen hund når guttene var borte. Jeg ville svare på at jeg ikke var sikker, men jeg kunne ikke forestille meg et hus uten en hund.

"Når de var borte, virket huset så veldig stille og selvfølgelig var jeg veldig trist. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville lete etter en annen hund, men hvis man kom sammen på rett sted og på riktig tidspunkt, og det syntes å være så ville jeg definitivt vurdere det."

Foto: Rosalie Steiner
Foto: Rosalie Steiner

Fem dager etter tapet av hennes gjenværende hunder, sendte det lokale Humane Society et bilde av en søt Shih-tzu / Yorkie-pupp som heter Molly til deres Facebook-side. Stillingen ble videresendt fra datteren hennes, og etter å ha snakket med mannen hennes, dro Rosalie til lyet for å søke hvalpen.

Da jeg kom til det humane samfunnet, var det ikke åpent ennå, og det var en linje med folk som stod ute på en frigid dag og ventet på at de skulle åpne. En gang inne, alle passerte Molly rundt og fylte ut søknader og telefonen ringer av kroken med folk som spør om henne. Jeg visste at jeg hadde en liten sjanse til å få henne, men bestemte seg for å fortsette med søknaden uansett. De forklarte at de ikke gikk forbi hvem der var der først, men heller hvem de trodde ville gi henne det beste hjemmet. Jeg forlot det håpløst, men ikke alle som var sikre på at jeg noen gang ville se Molly igjen.

"Til min overraskelse og glede, fikk jeg en telefonsamtale den ettermiddagen, og sa at jeg hadde blitt valgt til å være Mollys mor. Jeg gråt. Jeg kunne bare ikke tro at jeg hadde blitt valgt ut av hele folket. Jeg hoppet inn i bilen umiddelbart og gikk for å få min lille jente. Jeg gråt da de ga henne til meg. Jeg kunne fortsatt ikke tro det! Hun har vært hos oss nå i nesten fire måneder, og hun er lyset av livet vårt. Jeg får følelsen av henne at hun føler at hun er så heldig å ha oss som vi skal ha henne."

Foto: Rosalie Steiner
Foto: Rosalie Steiner

Rosalie og hennes familie fortsetter å dele sin kjærlighet og dyne med hunden sin. Og Molly har en liten samling skjerf selv nå som Rosalie planlegger å lage et annet lite prosjekt en dag!

Helt siden dagen den siste søm ble satt i bindingen, har den vært på sengen vår. Jeg elsker hvordan det lyser rommet vårt og er faktisk stort nok til sengen, og at vi ikke spiller trillekrig med quiltet lenger! Jeg er bare trist at ingen av guttene fikk glede av det. Det var i de siste par faser av quiltens ferdigstillelse da de tre siste hadde gått.

"Men … Molly nyter det, jeg synes nok for dem alle!"

Utvalgte Foto: Rosalie Steiner

Ønsker du en sunnere og lykkeligere hund? Bli med på vår e-postliste, og vi donerer 1 måltid til en lyst hund i nød!

Anbefalt: